Om nåde og sannhet (Ef4v15)

(Fra boka 'Krigene i GT', O. Eidsinger)

Om Guds handlinger overskygger nåden, er likevel noe feil. Er det mulig at Guds nåde kan forenes med Guds handlinger til dom i GT? NT viser oss hva som er den fullkomne åpenbaring av hvem Gud er: Golgata kors. Det er det stedet Gud selv valgte å bli en forbannelse, for på den måten å kunne beseire ondskapen -ved at mennesket Jesus døde for menneskers og all verdens skyld -også det fryktelige som skjedde ved krigene i GT. (Gal3v13a: Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld.) Det nye i NT er at Gud viste at korset er det sted en fullkommen seier kan vinnes, ved selv å dø, ikke som i GT ved å seire i krig.

På korset viser Gud at han elsker sin falne skapning til døden. Jesu kors-død er det endelige beviset på at Gud virkelig elsker oss. Bare når nåden får være nåde, at den ikke forvandles til en rettighet eller handelsvare, som vi kan 'gå ut i fra', forenes den med sannhet (Joh1v17: For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.) Bare en slik nåde kan uten problemer gå hånd i hånd med en respekt for Guds hellighet. Liksom Jesus forventes vi å elske rettferdighet og hate urett (Hebr1v9a: Du har elsket rettferd og hatet urett). Et eks. har vi i Sal.130v3-4: Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre, hvem kan da bli stående? 4 Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg. . Logikken her er: Gud er den eneste som har makt til å forlate våre synder. Denne forlatelsen er ingen rettighet. Derfor kan vi ikke ta lett, verken på Gud eller hans nåde -Nåden blir tvert imot et argument for å 'frykte' Herren. Hentet herfra.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund